|
Artikler
Forfatter
Teologi af en bunke døde fyre
Plantet ved bækken
Skrevet af Wilhelm Beck
"Han skal være som et træ, plantet ved bækken, som giver frugt i sin tid, hvis blade ikke visne. Alt, hvad han gjør, skal lykkes." Psalme 1.5
Foragter ej de ringe dage!
Det lykkes skal, som skrevet staar.
Velsignes skal de hænder svage,
Som lagde grund med bange kaar,
De sætte skal paa taget krands
Og folde sig i lysets glands!
David ligner et troende menneske ved "et træ, plantet ved bækken", som jo altid holder sig frisk, saa det kan bære sin frugt, og saa dets blade ikke visne, fordi dets rødder aldrig fortørres, men altid holde sig friske af bækkens vand. Og han siger da det store ord: "Alt, hvad han gjør, skal lykkes." Det er et stort ord, et stort evangelium, men ikke for stort, thi det er et Guds Ord, og saa er det jo evigt sandt. Men nu kommer det an paa, om det gjælder dig?
"Plantet ved bækken" er jo ethvert døbt menneske, thi i din daab blev du jo plantet ved den naadens bæk, som udstrømmer fra vor Frelser, som udsprang paa Golgata, fuld af syndernes forladelse til alle arme syndere. Ved den blev du plantet i din daab. OG staar du der endnu i troen paa denne vældige naade, den fulde syndsforladelse, der gjør dig hellig for Gud, og som strømmer til dig fra din korsfæstede og opstandne Frelser, staar du der rodfæstet som træet ved bækken, saa du drager al din livsfred og trøst fra denne naade, saa vil du ogsaa mærke, at et helt nyt og frisk menneskeliv gjennemstrømmer dig med glæde over livet, glæde over at leve som et frelst menneske, med frimodighed og frejdighed til at tage fat paa alt, hvad Gud lægger for dig i livet, i tro paa, at det skal lykkes, frejdigt bekjende din tro som træet med de friske blade og leve et smukt og godt menneskeliv som frugten af al denne naade. Noget af dette har ethvert troende menneske erfaret.
Det er stort, at vi maa begynde ethvert arbejde i den tro: "det skal lykkes" - først og fremmest det store arbejde paa din egen saliggjørelse, at det skal lykkes, men saa ogsaa alt andet arbejde, ogsaa arbejdet paa andres frelse, ogsaa alt jordisk og timeligt arbejde. Men skal du bevare den friske og frejdige tro, da maa du ikke blot være plantet ved bækken, men ogsaa som træet blive bestandig staaende ved bækken. Et træ, som hver anden dag eller blot hvert andet aar blev flyttet og atter plantet, dets blade vilde snart visne, og det vilde ophøre at bære frugt. Og naar vi faa ofte se paa Guds børn - ja have maaske set det ogsaa paa os selv - at den en gang saa friske bekjendelse begynder at visne og tabe sin friskhed, ja maaske falder helt bort som et vissent blad, eller at de skjønne frugter, som en gang viste sig i et troende menneskes nye, skjønne og gode liv, ikke vise sig mere, saa er grunden den, at man ikke bliver staaende, hvor man er plantet, menlader sig flytte bort fra bækken, bort fra naadens strøm, bort fra Jesus, bliver ligesom omplantet hver anden dag, lever én dag hos ham, en anden dag langt fra ham ude i verden og de jordiske ting, vender atter tilbage til ham, kommer atter langt bort fra ham - eller man lader sig omplante fra det samfund, man først levede i, over i et andet samfund af anderledes troende mennesker. Paa den maade kan livet ikke bevares; og deraf komme de mange halvvisne Guds børn, som en gang stode som træet ved bækken med de friske blade og de skjønne frugter, men nu foragte deres "første kjærlighed", deres friske bekjendelse og hellige liv og kalde det daarligt "pietisteri".
Nej, bliv staaende, hvis du er plantet ved bækken fuld af naaden hos Jesus, og lad dig aldrig omplante, saa visner ikke din bekjendelse, saa blive ikke frugterne i et skjønt menneskeliv borte, og saa kan du tage fat paa enhver gjerning med det store ord - ikke dit, men Guds store Ord: "Alt, hvad et troende menneske gjør, det skal lykkes." Og aldrig behøver du at mene, at nogen gjerning ikke skal lykkes for dig - thi Guds Ord slaar aldrig fejl - om ogsaa det ser ud, som den skulde mislykkes. Thi lykkes den ikke paa den maade, somdu havde tænkt, og siger maaske al verden, at den er mislykket, saa kan du frejdigt sige i troen paa Guds Ord: den skal dog lykkes - vil den ikke lykkes, som jeg havde tænkt mig, fordi Gud har tænkt det anderledes, saa er det jo en lykke, at det ikke gik efter mine tanker, og saa er den dog lykkedes.
Men det hele beror paa at staa fast og urokkelig, hvor du er plantet ved bækken, der er fuld af naaden fra Jesus, og holde urokkelig fast ved, at hvad Guds Ord siger, er sandhed, ogsaa dette ord: "Alt, hvad et troende menneske gjør, det skal lykkes!" Amen!
En lille skatkiste af Wilhelm Beck, Januar 4
|